Video Fikk mest stryk av egne velgere

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre var den som fikk mest stryk av egne velgere under valget. Tall fra hovedstaden viser at hele 4574 Arbeiderparti-velgere valgte å stryke partiets statsministerkandidat på stemmesedlene.
De politiske partiene har ulike meninger om hvordan samfunnet bør styres.

Partiene

Hvorfor har vi en venstre- og høyreside i politikken? Satt på spissen kan vi si at partiene til venstre vil at staten skal være aktiv, og ha en aktiv rolle i rettferdig fordeling av godene i samfunnet. Partiene til høyre mener at staten bør være mer tilbaketrukket, at markedet gjennom fri konkurranse skal ha større plass, og at enkeltmenneskenes egne valgmuligheter må sikres.

De sosialistiske partiene hører til venstresiden, og de borgerlige på høyresiden. I midten finner vi sentrumspartiene. De mest populære partiene er Arbeiderpartiet og Høyre.

I perioden 2013-2017 er disse partiene representert på Stortinget.

Sosialistisk Venstreparti (SV) er et sosialistisk parti som har sosial utjevning som en av sine kjernesaker. De vil at alle skal ha de samme mulighetene, uavhengig av bakgrunn. Partiet vil ha en sterk velferdsstat og en statlig regulert markedsøkonomi. De vil at de rikeste skal skattes hardere og vil bruke skattene til å styrke velferd og utjevne økonomiske forskjeller i Norge. Partiet har også et sterkt klima- og naturvernengasjement. De mener at Norge, som en rik oljenasjon, må gå foran som et eksempel i klimapolitikken. Partiet vil redusere klimautslippene med 50 prosent innen 2030.

Arbeiderpartiet (Ap) er et sosialdemokratisk parti som vil ha en blanding mellom en sterk stat på områder som har med velferd å gjøre, mens de ønsker en forholdsvis fri markedsøkonomi. Ap har tette bånd til fagbevegelsen, og arbeid til alle er Arbeiderpartiets viktigste sak. Ap går inn for å iverksette klimatiltak for å være på den sikre siden (føre var). Samtidig ønsker de ikke å svekke norsk oljeindustri, og åpner for å utrede konsekvensene av oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Arbeiderpartiet er det partiet som har styrt Norge lengst siden 2. verdenskrig.

.

Senterpartiet (Sp) er et sentrumsparti med særlig fokus på distriktene, jordbruket og norsk selvråderett. Partiet er motstander av norsk medlemskap i EU og  EØS. De ønsker en sterk satsing på nasjonalt landbruk og matproduksjon. Sp vil ha høye tollmurer for å beskytte norsk matproduksjon mot konkurranse fra utlandet. Partiet vil ha en sterk velferdsstat som jevner ut forskjeller mellom fattig og rik, og mellom by og land.

Miljøpartiet De Grønne (MDG) er et rendyrket klima-, naturvern- og miljøparti som holder til i sentrum. Kampen mot menneskeskapte klimaendringer er deres fremste sak. De vil avvikle olje- og gassnæringen i Norge i løpet av 15 år. Partiet vil kutte kraftig i klimagassutslippene. De vil sette opp avgiftene slik at klimagassutslipp straffes, og vil belønne teknologier og næringer som har lave utslipp. MDG vil satse på jernbane, sykkel og utslippsfrie biler. Partiet mener selv at de verken hører til på venstre- eller høyresiden i politikken.

Venstre (V) er et sosialliberalt sentrumsparti. Venstre legger stor vekt på enkeltmennesket, men er tilhenger av en stor velferdsstat. I næringspolitikken ligger partiet nærmere høyresiden. Kjernesakene til partiet er skole, grundervirksomheter, innovasjon og klima. Venstre er opptatt av klima og naturvern, hvor hovedvirkemiddelet er satsing på kollektivtrafikk og ny teknologi. Partiet vil verne Lofoten, Senja og Vesterålen mot oljeutvinning.

 

Kristelig Folkeparti (KrF) er et verdiorientert sentrumsparti som bygger på et kristent grunnsyn. De støtter en stor velferdsstat, og begrunner sin økonomiske politikk ut fra kristne verdier. Menneskeverd er det sentrale begrepet i KrFs verdigrunnlag. KrF har også et sterkt klima-, miljø- og naturvernengasjement, og partiet står sterkest på sør- og vestlandet og blant eldre velgere.

 

Høyre (H) er et konservativt parti som støtter velferdsstaten, men vil begrense statens rolle både i velferdspolitikken og næringspolitikken. Partiet går inn for lavere skatter, og foretrekker private løsninger der dette er mulig. Partiet er sterk tilhenger av konkurranse, også om oppgaver som er et offentlig ansvar.  Dette kalles konkurranseutsetting, og er en av Høyres kjernesaker. Partiet vil at alle skal ha like muligheter til å lykkes, ved å  legge til rette for at alle får en god utdannelse, med muligheter for å skaffe seg gode jobber. Høyre ønsker utredning av oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja.

Fremskrittspartiet (Frp) er et parti med liberalistisk verdigrunnlag og ligger lengst til Høyre i norsk politikk. Partiet står for en stor velferdsstat, med sterke rettigheter for innbyggerne. Partiet er kritisk til innvandring, fordi de mener at for høy innvandring kan svekke grunnlaget for velferdsstaten. De frykter at for mange personer kan komme til å utnytte velferdsordningene uten å bidra. Fremskrittspartiet er skeptisk til teorien om at mennesket påvirker klimaet på en skadelig måte. De vil at Norge skal fortsette med oljevirksomheten som før. Partiet er grunnleggene kritisk til skatter og avgifter og offentlige inngrep.  

 

Oppgaver: 

Søk på nettet og finn en fersk meningsmåling.

  • Hvilke partier ser ut til å gjøre et godt valg i år?
  • Hvilke politiske saker tror dere har gjort partiene populære?
  • Hvilke partier kommer mest sannsynlig til å danne regjering?
  • Hvem blir statsminister? 

Her finner du gruppeoppgaven «Å starte eget parti».